Skiveproteser

Smertefulle skiver

Med MR undersøkelse av ryggen er det mulig å bedømme kvaliteten på mellomvirvelskiver. Mellomvirvelskiven består av en ytre fibrøs ring av kollagent bindevev; anulus fibrosus og en indre kjerne av bruskceller nucleus pulposus. Cellene er ordnet i et bestemt mønster som gir mekanisk styrke og holdefasthet. En frisk skive har verken nerveforsyning eller blodforsyning. Cellene suger til seg næring fra et finmasket nett av blodårer i virvelen over og under. Dersom næringstilførselen blir brutt eller svikter, vil cellene brytes ned og skiven gå i langsom oppløsning, såkalt degenerasjon. Denne nedbrytningsprosessen kan for enkelte være smertefull. Mekanismen kan være at dette vevet i nedbrytning virker inflammatorisk (inflammasjon = betennelse) på vevet rundt og framkaller smerte. Typisk vil antiinflammatoriske medikamenter ha smertelindrende effekt.

Det er mange uløste spørsmål rundt denne prosessen og behandlingen av smertefulle mellomvirvelskiver. Det er derfor også uenighet om hva som er beste behandling for tilstanden.

Kirurgisk er det mulig å fjerne hele mellomvirvelskiven, som da må erstattes enten av en avstiving, eller en kunstig skive: skiveprotese. Avstiving er en kjent, tradisjonell behandling av ryggsmerter der hvor annen behandling har sviktet.

Avstiving kan utføres med mange forskjellige teknikker, uten at det er mulig å si at en bestemt teknikk er vesentlig bedre enn andre teknikker. Resultatene ved avstiving rapporteres å være gode i 60 – 80 % av tilfellene. Det er ikke mulig å vise at ryggavstiving gir varig bedring av arbeidsevnen.

Skiveproteser

Er en teknikk som er utviklet de siste 20 årene. Prinsippet bygger på erfaring fra proteser i hofter og knær. Et ledd i ryggen har mindre belastning og langt mindre bevegelse enn f.eks hofteleddet. Skiveprotesene har derfor en enkel mekanisk utforming. Protesene må settes inn forfra via bukhulen. Fordelen er at man da slipper å bryte nervebaner eller ødelegge muskelfibre for å komme inn til mellomvirvelskiven. Ulempen er at tilgangen krysser de største blodårene i kroppen, som ligger rett foran ryggsøylen. En liten risiko for skade på store blodkar (<1 %) hører derfor med i vurderingen.

Varighet

av en skiveprotese forventes å være vesentlig større enn for hofteproteser (20 år), men dette er ikke utprøvd i praksis. I laboratorietesting er det anslått en varighet på 40 år eller mer for skiveproteser. Dette er et viktig aspekt, fordi en reoperasjon med fjerning eller utskifting av protesen er vanskelig og risikabel. Vi anvender i dag siste generasjon proteser av titan med en overflate som er praktisk talt er uten friksjon. Det er derfor ingen bekymring for at protesen kan bli utslitt. Titan er et materiale, som ikke gir allergi, og som ikke lager biologisk aktivitet rundt seg.

Skiveprotesen er så robust at det ikke er noen grense for belastning på ryggen etter opptrening. Ryggen tåler derfor alle typer belastning etter operasjonen.

Spine Center

har  siden 2002 erfaring med skiveproteseoperasjon på mer enn 300 pasienter. Erfaringene med metoden er at det oppnås mer enn en halvering av opprinnelig smertenivå og tilsvarende bedring av funksjonen. Dette samsvarer med resultatene i flere studier, en norsk studie og flere internasjonale studier.

Skiveproteser er i norsk helsevesen definert som metode under utprøving og kommer derfor ikke inn under begrepet ”rett til nødvendig behandling” i pasientrettighetsloven. Dette betyr at denne behandlingsformen ikke prioriteres, og at det ikke eksisterer en venteliste for denne behandlingen.

Vi kan vurdere om din ryggtilstand egner seg for skiveprotese. Kriteriene for operasjon er mer enn ett år med alvorlig ryggsmerte og manglende respons på annen behandling. Det må være påvisbar endring av 1 eller 2 mellomvirvelskiver på MR. Unntaksvis kan det utføres operasjon på 3 nivå i samme operasjon.

Operasjon

Selve inngrepet foregår gjennom et 7–8cm snitt på buken. Det deles ingen muskelfibre og bukinnholdet skyves lett til side. Skiven tømmes for alt innhold av ”råttent vev” og mobiliseres gradvis opp til opprinnelig høyde. Deretter settes skiveprotesen som erstatning. Kroppshøyden kan vokse med mellom 5 og 10mm pr. operert skive.

Rehabilitering

Det er få restriksjoner etter inngrepet. Det er vanlig å komme ut av sengen få timer etter operasjonen. Du får et 3-4 dagers opphold på sykehus. Lett aktivitet i 6 uker etter operasjonen. Det tas da et røntgenbilde som dokumenterer at skiveprotesen står på plass. Deretter er det fri aktivitet og opptrening. Det går vanligvis 3 – 6 mnd før det er realistisk å komme tilbake i arbeid for fullt. Endret arbeidslengde og hvilespenning i ryggmuskulaturen gir forbigående plager hos de fleste de første ukene etter operasjonen. Typisk er ryggsmerter og smerter i begge bein.

Det er mulig å leve et vanlig aktivt liv uten spesielle restriksjoner etter inngrepet. Og ingen begrensninger for yrkesaktivitet.

Langtidsutsikter

Selv om skiveproteser har vært i bruk i 15 – 20 år vet vi forløpig lite om langtidsresultatene (> 10 års bruk). Nylig (2008-09) er det publisert 2 amerikanske studier som sammenlikner skiveproteser med avstiving etter 5 års oppfølging. Resultatene er gode og viser ikke fallende tendens over tid. Vår erfaring er at skiveproteser gir gode og forutsigbare resultater. De opprinnelige dype ryggsmertene forsvinner raskt. Dette gir bedre nattesøvn og gjør det lettere å sitte uten å få smerteøkning etter få minutter. Behandlingen bedrer muligheten til å komme i arbeid, eller fortsette i det arbeidet du hadde fra før. Skiveproteser skårer også høyt på pasienters tilfredshet etter operasjon; over 80 % er fornøyd.