header
 

Kontakt oss

Tlf. 55 11 20 00

kundeservice.ulriksdal@volvat.no

Skriv ut Skriv ut Skriv ut Tips! Larger font Smaller font Tekst

Fakta om ryggplager

 Vondt i ryggen

Er en vanlig og ufarlig smertetilstand som rammer 60 – 80 % av befolkningen i perioder. I de fleste tilfeller blir tilstanden bedre av seg selv uten behandling eller operasjon. Det er i dag alminnelig enighet om at sykmelding bør unngås dersom det er mulig, og at aktivitet er bedre enn passivitet.

Kronisk ryggsmerte

Rammer over 20 % av befolkningen. Også for denne ryggsmerten er behandlingen i første rekke trening, ikke operasjon. Tverrfaglig ryggrehabilitering utført i spesialiserte sentre er sannsynlig den beste tilnærmingen. Det er også viktig at dette tilbudet kommer tidlig i sykmeldingsperioden, helst innen 3 mnd.

Ved Spine Center Bergen har vi nå et direkte faglig samarbeid med trenings - og behandlingstilbud i Bergen, Oslo, Stavanger, Lillesand og Fredrikstad. Her får du en grundig utredning av ryggen din utført av kiropraktor og kirurg i samarbeid. Utredningen bruker avansert ultralyd diagnostikk av ryggmuskulaturen din, full klinisk gjennomgang og vurdering av MR-bilder. Deretter følger av et direkte treningstilbud med personlig program og veiledning. Og trenger du i tillegg en ryggoperasjon kan vi også følge opp dette.Vi ser stor nytte i dette tilbudet for alle pasienter, og at trening er viktig for alle typer rygglidelser. Også etter ryggoperasjoner er det nødvendig med treningstilbud.

 

 Spinal stenose - trang ryggmargskanal

Dette er en utbredt tilstand etter fylte 60 år og utvikler seg gradvis over mange år. Årsaken er endrede mekaniske forhold i ryggen med større vektbæring på de bakre strukturene (bueleddene) i ryggen, som vokser langsomt over flere år og til slutt forsnevrer åpningen i ryggmargskanalen. Mest vanlig bak 4. skive i lenderyggen, deretter 5. og 3. skive. Når forsnevringen klemmer av kanalen oppstår smerter i beina. Typisk er smerter i leggen etter noen hundre meters gange. Lindring av å sitte framoverbøyd, noe som åpner kanalen innvendig.

Dekompresjon betyr trykkavlastning. Det gjøres en begrenset kirurgisk tilgang med utmeisling av beinpåleiringer, men med bevaring av alle viktige mekaniske strukturer i ryggen. Ryggmargskanalen uthules innvendig, slik at nervene får bedre plass. Kan utføres samtidig på flere nivåer. Fordelen med inngrepet er at det gir begrenset skade på ledd, leddbånd og muskulatur og tillater rask mobilisering. Det tar ca. 6 – 12 uker før du er tilbake i full aktivitet. Det er ingen strenge restriksjoner i denne tiden. Ryggen tåler all vanlig belastning etter gjennomgått operasjon.

Over 80 % vil ha rask lindring av smerter som går ned i leggene. Dette er det viktigste behandlingsmålet: å kunne gå ubegrenset distanse uten å få vondt i leggene. I 10 års perspektiv forventes lindring hos opptil 70 %. En del vil få gradvis tilbakefall, eller endringer på et annet nivå.

Dersom det foreligger andre endringer, instabiliteter eller deformiteter, vil det samtidig bli utført avstivingsoperasjon. Dette gjør det mulig å fjerne mer beinvev og få bedre oversikt på nervene. Det er i dag mange måter å gjøre avstiving på med skruer, plater, stag og forskjellige innlegg i skiven, såkalte ”bur”. Bur er som regel laget i plastmateriale; kompositt av polyeter-keton og legges inn mellomvirvelskiven etter at innholdet er fjernet. Burene fyller 2 oppgaver: Stabilisere segmentet etter operasjon og ligge som en armering for nytt beinvev som skal fylle skiven og stabilisere segmentet varig. Vi anvender nå metoden TLIF (transforaminal-lumbal-interkorporal-fiksasjon). Med denne teknikken løftes den sammenfalne skiven opp igjen slik at nervene som ligger i klem frigjøres. Dette gir en varig og robust løsning på mange ryggproblemer.

Avstiving er en mer kompleks operasjon som krever 3 -6 mnd til rehabilitering. Resultatene varierer stort mellom forskjellige publiserte studier. Mellom 60 – 80 % gode resultater er vanlig. Fordelen med implantater er umiddelbar stabilitet og sikrer tilheling. Ulempen er mer kompleks operasjon og høyere kostnad.

 

Prolaps

Er den mest vanlige ryggoperasjonen i Norge. Prolaps oppstår når kjernen (nukleus) i mellomvirvelskiven fragmenterer, ringen rundt skiven (anulus fibrosus) sprekker opp og biter av skiven presses ut i ryggmargskanalen. Smerten oppstår på flere måter; direkte mekanisk trykk på nerven, nucleusvev har en direkte kjemisk inflammatorisk effekt og prolapset kan påvirke blodsirkulasjonen i nervevevet. Behandlingsprinsippet er enkelt: Et lite snitt i huden, åpning mellom muskelfibrene og direkte fjerning av prolapsvevet. Samtidig fjernes løse vevsbiter inne i skiven. Kirurgen bruker lupe, eller mikroskop med egen lyskilde ned i et svært lite operasjonsfelt under operasjonen. Dette gir mindre disseksjon og arrvev, men har lite eller ingen ting å si for langtidsresultatet. Vi anvender lupe med forstørrelse og egen lyskilde ved alle typer ryggoperasjoner. Det er ingen dokumentert sammenheng med mellom tidlig aktivitet etter operasjon og faren for tilbakefall eller langtidssmerte. Alminnelig anbefaling er 14 dager med lett aktivitet og lite sitting, deretter aktiv trening. Sykmelding til lett arbeid 4 uker og tungt arbeid 6 - 8 uker.

Det er verdt å merke seg at skiven har gjennomgått strukturelle endringer lenge før prolapset oppsto, og at disse endringene er varige, uavhengig om du blir operert for prolaps. Over 90 % opplever umiddelbar smertelindring, særlig for den utstrålende smerten. I 10 års perspektiv opplever om lag 80 % varig bedring av tilstanden. Risiko for skade påført under operasjonen er liten; <1 %.  Om lag 10 % vil oppleve at operasjonen ikke har varig effekt på ryggsmerten.

Tidspunkt for prolapsoperasjon. Dersom smertene kan lindres med egnede smertestillende midler anbefaler vi å vente i 6 uker etter at smertene oppsto, før vi utfører prolapsoperasjon. Dette fordi 80 % med akutt prolaps og isjias blir bra uten operasjon! Unntaket er sterke smerter som ikke lindres med opiater (morfin), eller tegn på nerveskade:

Lammelse i beinet eller at kontrollen over avføring og vannlating svekkes. Det siste er et svært alvorlig symptom, som bør undersøkes og behandles innen 24 timer for å unngå varige skader.

 

 Skiveproteser

Smertefulle skiver. Med MR undersøkelse av ryggen er det mulig å bedømme kvaliteten på mellomvirvelskiver. Mellomvirvelskiven består av en ytre fibrøs ring av kollagent bindevev; anulus fibrosus og en indre kjerne av bruskceller nucleus pulposus. Cellene er ordnet i et bestemt mønster som gir mekanisk styrke og holdefasthet. En frisk skive har verken nerveforsyning eller blodforsyning. Cellene suger til seg næring fra et finmasket nett av blodårer i virvelen over og under. Dersom næringstilførselen blir brutt eller svikter, vil cellene brytes ned og skiven gå i langsom oppløsning, såkalt degenerasjon. Denne nedbrytningsprosessen kan for enkelte være smertefull. Mekanismen kan være at dette vevet i nedbrytning virker inflammatorisk (inflammasjon = betennelse) på vevet rundt og framkaller smerte. Typisk vil antiinflammatoriske medikamenter ha smertelindrende effekt.

Det er mange uløste spørsmål rundt denne prosessen og behandlingen av smertefulle mellomvirvelskiver. Det er derfor også uenighet om hva som er beste behandling for tilstanden.

Kirurgisk er det mulig å fjerne hele mellomvirvelskiven, som da må erstattes enten av en avstiving, eller en kunstig skive: skiveprotese. Avstiving er en kjent, tradisjonell behandling av ryggsmerter der hvor annen behandling har sviktet.

Avstiving kan utføres med mange forskjellige teknikker, uten at det er mulig å si at en bestemt teknikk er vesentlig bedre enn andre teknikker. Resultatene ved avstiving rapporteres å være gode i 60 – 80 % av tilfellene. Det er ikke mulig å vise at ryggavstiving gir varig bedring av arbeidsevnen.

Skiveproteser er en teknikk som er utviklet de siste 20 årene. Prinsippet bygger på erfaring fra proteser i hofter og knær. Et ledd i ryggen har mindre belastning og langt mindre bevegelse enn f.eks hofteleddet. Skiveprotesene har derfor en enkel mekanisk utforming. Protesene må settes inn forfra via bukhulen. Fordelen er at man da slipper å bryte nervebaner eller ødelegge muskelfibre for å komme inn til mellomvirvelskiven. Ulempen er at tilgangen krysser de største blodårene i kroppen, som ligger rett foran ryggsøylen. En liten risiko for skade på store blodkar (<1 %) hører derfor med i vurderingen.

Varighet av en skiveprotese forventes å være vesentlig større enn for hofteproteser (20 år), men dette er ikke utprøvd i praksis. I laboratorietesting er det anslått en varighet på 40 år eller mer for skiveproteser. Dette er et viktig aspekt, fordi en reoperasjon med fjerning eller utskifting av protesen er vanskelig og risikabel. Vi anvender i dag siste generasjon proteser av titan med en overflate som er praktisk talt er uten friksjon. Det er derfor ingen bekymring for at protesen kan bli utslitt. Titan er et materiale, som ikke gir allergi, og som ikke lager biologisk aktivitet rundt seg.

Skiveprotesen er så robust at det ikke er noen grense for belastning på ryggen etter opptrening. Ryggen tåler derfor alle typer belastning etter operasjonen.

Skiveproteser er i norsk helsevesen definert som metode under utprøving og kommer derfor ikke inn under begrepet ”rett til nødvendig behandling” i pasientrettighetsloven. Dette betyr at denne behandlingsformen ikke prioriteres, og at det ikke eksisterer en venteliste for denne behandlingen.

Vi kan vurdere om din ryggtilstand egner seg for skiveprotese. Kriteriene for operasjon er mer enn ett år med alvorlig ryggsmerte og manglende respons på annen behandling. Det må være påvisbar endring av 1 eller 2 mellomvirvelskiver på MR. Unntaksvis kan det utføres operasjon på 3 nivå i samme operasjon.

Selve inngrepet foregår gjennom et 7–8cm snitt på buken. Det deles ingen muskelfibre og bukinnholdet skyves lett til side. Skiven tømmes for alt innhold av ”råttent vev” og mobiliseres gradvis opp til opprinnelig høyde. Deretter settes skiveprotesen som erstatning. Kroppshøyden kan vokse med mellom 5 og 10mm pr. operert skive.

Det er få restriksjoner etter inngrepet. Det er vanlig å komme ut av sengen få timer etter operasjonen. Du får et 3-4 dagers opphold på sykehus. Lett aktivitet i 6 uker etter operasjonen. Det tas da et røntgenbilde som dokumenterer at skiveprotesen står på plass. Deretter er det fri aktivitet og opptrening. Det går vanligvis 3 – 6 mnd før det er realistisk å komme tilbake i arbeid for fullt. Endret arbeidslengde og hvilespenning i ryggmuskulaturen gir forbigående plager hos de fleste de første ukene etter operasjonen. Typisk er ryggsmerter og smerter i begge bein.

Det er mulig å leve et vanlig aktivt liv uten spesielle restriksjoner etter inngrepet. Og ingen begrensninger for yrkesaktivitet.

 Selv om skiveproteser har vært i bruk i 15 – 20 år vet vi forløpig lite om langtidsresultatene (> 10 års bruk). Nylig (2008-09) er det publisert 2 amerikanske studier som sammenlikner skiveproteser med avstiving etter 5 års oppfølging. Resultatene er gode og viser ikke fallende tendens over tid. Vår erfaring er at skiveproteser gir gode og forutsigbare resultater. De opprinnelige dype ryggsmertene forsvinner raskt. Dette gir bedre nattesøvn og gjør det lettere å sitte uten å få smerteøkning etter få minutter. Behandlingen bedrer muligheten til å komme i arbeid, eller fortsette i det arbeidet du hadde fra før. Skiveproteser skårer også høyt på pasienters tilfredshet etter operasjon; over 80 % er fornøyd.

 Spondylolistese

Spondylolistese betyr glidning mellom to virvler. Tilstanden er utbredt og finnes hos om lag 5 - 8% i befolkningen. Hos yngre skyldes glidningen som regel en buespalte; et lite brudd i virvelbuen - som kan gi glidning. Tilstanden forekommer også ved utbredt slitasje i ryggen, og kalles da degenerativ spondylolistese.Spondylolistese kan ikke trenes bort. Ved instabilitet eller klem på ryggnerver, er operasjon  en varig løsning med god prognose. Ved Spine Center vil ved operasjon ofte korrigere glidningen med et skiveimplantat, og samtidiig låse glidningen permanent. Operasjon kan utføres med fremre tilgang via bukhulen, eller vanlig bakre tilgang mellom fibrene i ryggmuskulaturen. Vi anvender moderne muskelsparende teknikker til disse operasjonene.Etter operasjonen er det tidlig og aktiv mobilisering fra første dag. De første 3 månedene gjelder lett aktivitet, deretter følger en aktiv treningsperiode. Det er mulig å komme tilbake i arbeid etter 3 måneder.Spine Center  har lang erfaring med moderne teknikker via bukhulen. Dette gir raskere tilheling og sparer ryggmuskulaturen for arrvev. Som gjør det lettere å trene opp igjen ryggen etter operasjon.